Referat fra møte i BTF privat 22. november

Referat fra møte i BTF privat 22.11.18

Referat fra møte i privat sektor, Bergen Tannlegeforening

Litteraturhuset, Bergen
Torsdag 22.11.18 kl.19.00

Program: Kjededanning vol. 2
Oppmøte: Ca. 25
Referenter:  Friederike Wünsche og Vivian Haaberg

Foredragsholder: Oddbjørn Tysnes, Apotekforeningen

Møte i privat sektor ble åpnet av Anders Berntsen som introduserte kveldens tema; del nummer 2 av kjededannelse i tannlegebransjen. Hensikten var å fortsette å belyse fenomenet om kjededannelse i tannlegebransjen fra ulike synsvinkler.
Berntsen benyttet også anledningen til å ønske Ove Sand velkommen som nytt styremedlem i BTF-privat.
Det skulle etter planen holdes to foredrag, men på grunn av uforutsette hendelser ble møtet kortere enn planlagt.

Foredrag ved Oddbjørn Tysnes:

  • Bakgrunn: Bachelor i Kultur- og samfunnsfag ved Universitet i Oslo.
  • Nåværende: direktør næringspolitikk for Apotekforeningen (2002).
  • Tidligere: senior partner i Geelmuyden Kiese, Informasjonssjef i Norsk Helse- og Sosialforbund, Soussjef i DNB, Politisk rådgiver i Høyre.

Bakgrunn:

For 15 – 20 år siden opplevde Apotekerne å gå fra selvstendige næringsdrivende til større kjeder på rekordtid i verdenssammenheng. Ingen andre land i verden har like kjedebetonete apotek som i Norge, og ingen andre steder gikk kjededannelsen like fort.  Hensikten til BTF-privat var å finne ut om denne erfaringen apotekerne nå sitter igjen med kan hjelpe å belyse positive og negative sider ved tannlegemiljøets kjededannelser.

Apotekenes samfunnsoppdrag er å sørge for at pasientene skal få de legemidlene de skal ha, og hjelpe pasientene til å bruke legemidlene sine riktig.

Noen viktige årstall:

  • Apoteknæringen er gammel og det første Apoteket ble åpnet i Bergen i 1595, det var lenge kun farmasøyter som kunne eie apotek.
  • I 1996 ble et offentlig utvalg satt sammen for å se på rammevilkår for omsetning av legemidler. Utvalget foreslo å liberalisere apotekmarkedet ved å ha fri etablering og konkurranse for Apotekbransjen. Helsedepartementet og økonomer støttet forslaget, til tross for motvillige farmasøyter.
  • I 2001 ble forslaget enstemmig vedtatt på Stortinget, og det ble understreket at det skulle være fritt eierskap og fri etableringsrett. Dette var et resultat av at det var mangel på apotek og en sterk legemiddelindustri med høye priser, noe som fikk staten til å se behovet for nytenkning. Dette medførte at konsesjon til eierskap kunne gis alle, utenom forskriver (lege) og farmasøytisk industri. Vertikal integrasjon mellom grossist og apotek ble både tillatt og oppmuntret fra myndighetene, og fri etablering av apotek gjorde at markedets etterspørsel avgjorde antall og beliggenhet.

Relevante forskjeller på apotek før og nå:

  • Nå er det integrasjon mellom aktører
  • Voldsom vekst. Før kjededannelsen var det 397 apotek, men i dag er det 931. Og dette til tross for at medisinforbruket ikke har økt drastisk, men øker jevnt med en økende alder i befolkningen.
  • Sammenslåtte kjeder er sterke sammen mot en stor og dominerende legemiddelindustri, spesielt sammenlignet med tidligere da det gjerne var et enkeltmannsforetak som gjorde forhandlingene alene.
  • Lav prisfølsomhet i etterspørsel i dag grunnet:
  • Tredjepartsfinansiering
  • Asymmetrisk informasjon
  • Beslutning om bruk fattes av andre enn brukeren
  • Apotek tjener nesten det samme på synonympreparater som på originale preparater, men staten sparer mye på synonympreparater og prøver å stimulere til bruk av disse (staten prøver å få ned regningen til Folketrygden).
  • Det er meget liten avanse på legemidler. Det som gir best avanse er kosmetikk, kremer og alt som ikke er resptbelagt. Salget til apotek består av tre fjerdedeler legemidler, men det er ikke dette som fører til lønnsomhet for apotek.
  • Kunder mest opptatt av åpningstider og service, beliggenhet, og kunnskap. Pris er ikke det avgjørende.
  • Kraftig effektivisering:
  • Kjedekontor sentralt (regnskap, markedsføring ol.)
  • Store kvantum i innkjøp gir rabatter, og fører til effektiv logistikk.
  • Mer effektive IT-systemer (oppgjør, varehåndtering etc.)
  • Mer salg av kommersielle helse- og velværeprodukter
  • Flere ansatte, spesielt av provisorfarmasøyter (mastergrad i farmasi).
  • Opplever at flere kunder ønsker service fra farmasøyter heller enn apotekteknikere.
  • Lengre åpningstider har medført behov for skiftarbeid, og dermed endrende arbeidstider.
  • Farmasøytene må bruke mer av tiden på kundekontakt og har ikke like mye kontortid som før, noe som ikke er like nødvendig heller, ettersom kjedekontorene sentralt tar seg av det meste av regnskap etc.

Hva har skjedd med kvaliteten?

  • Det finnes ingen før/etter måling
  • Konsensusoppfatning etter inspeksjoner fra legemiddelverk og andre aktører i bransjen at kvaliteten er god, og mer jevn enn tidligere da man kunne oppleve større forskjeller mellom ulike apotek.
  • Kjedene driver med internkontroll og kvalitetsstyring med egne rutiner og prosedyrer.
  • Svært få feil og pasientskader – registrert 1 skade siden Norsk Pasientskadeerstatning ble opprettet, der et apotek ble holdt ansvarlig.
  • Kundetilfredshet stabilt høyt (TNS gallup)
  • Felles elektroniske systemer skal være med på å forhindre feilforskrivninger etc.

Er apotekenes erfaring relevant for tannleger?

Det er en stor forskjell på virksomheter med fri pris og fri konkurranse, og virksomhet der staten fastsetter prisene og har finansieringsansvar. I motsetning til tannleger, så har apotekene mye mer av sin virksomhet rettet mot produktsalg, og mindre mot tjenester, og de er stadig i forandring for å møte et marked der de frykter å bli overflødig etter hvert som internettjenester stadig brukes mer.

Det er ikke før- og etter undersøkelser som kan gi konkret informasjon, og det er ikke mulig å finne relevant statistikk ifht.lønn eller tilfredshet. Det kan dermed være vanskelig å sammenligne seg med denne næringens kjededannelse. Likevel er nok arbeidstider, effektivisering og et høyere krav til service eller ekstratjenester, noe er en naturlig utvikling ved kjededannelser i begge yrkene.

Q&A:

  • «Hvordan har lønnsutviklingen vært etter kjededannelsen for farmasøyter?»

Vet ikke, usikker på informasjon om dette. Fagforeningen for farmasøyter har ikke statistikk for lenger enn 3 år siden. Har per dags dato en gjennomsnittslønn, men Tysnes kan ikke svare på utvikingen. De som solgte apotekene sine til kjeder, tjente gode penger på daværende tidspunkt.

  • «Hvem eier kjedene?»

Internasjonale legemiddelgrossister. Store selskaper (grupperinger – aksjeselskap).