Referat fra møte i BTF privat 24. mai 2018

REFERAT FRA MØTE I PRIVAT SEKTOR, BERGEN TANNLEGEFORENING

Litteraturhuset, Bergen
Torsdag 24.05.18. kl. 19:00

Program: Pasientskadeordningen – utvalgte emner.
Oppmøte: 42 personer
Referenter: Marie Søreide Yndestad og Vilde Olsen Bakka

Foredragsholdere: Tor Teige og Anders Reinert

P1090173

Pasientskadeordningen – utvalgte emner:
(Av Tor Teige)

Presentajon av Helseklage, NPE og Pasientskadenemnda:

P1090220

I 1998 ble Pasientskadeordningen for somatiske sykehus og poliklinikker etablert, og det midlertidige regelverket ble administrert av KLP. KLP opprettet Norsk Pasientskadeerstatning (heretter NPE), til å forestå saksutredningen og opptre som sekretariat for Pasientskadenemnda (heretter PSN).

I 2003 trådte Pasientskadeloven i kraft, og NPE og Nemnda ble opprettet som to atskilte og uavhengige forvaltningsorganer. I 2009 omfattet også ordningene private helsetjenester, og NPE ble da ansvarlig for erstatningssaker for alle pasientskader i Norge. I 2016 ble Helseklage opprettet (Nasjonalt klageorgan for helsesektoren), som består av sekretariatene for:

  • Pasientskadenemnda (PSN).
  • Helsepersonellnemnda
  • Klagenemnda for behandling i utlandet
  • Apotekklagenemnda
  • Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Helseklagen behandler også klagesaker for Helfo og Helsedirektoratet, og rettsaksavdeling håndterer PSNs rettssaker.

P1090222

Finansiering av pasienterstatning:

Erstatningene utbetales uavhengig av hva som er budsjettert. Utgiftene til erstatning skal dekkes av Offentlige aktører – eiere/drivere av helse- og omsorgstjenesten, der tilskuddsbeløpene fastsettes av HOD etter innspill fra NPE og Private aktører – eier og ansvarlig for virksomheten, der tilskuddet skal stå i forhold til den skaderisiko helsepersonellgruppen utgjør. Tilskuddssatsene fremgår for private aktører av en tabell inntatt i forskrift som endres årlig, og dette blir et utgangspunkt for hva som skal betales.

Presentasjon av ”gangen” i en pasientskadesak:

Krav om erstatning for pasientskade skal meldes til NPE, og NPE skal da utrede saken.

P1090177

Todelt prosess:
Ansvarsvedtak – om erstatning skal ytes – vurdering ut i fra om behandlingen er blitt utført etter ”god medisinsk skikk”.
Deretter gjøres det er utmålingsvedtak – om erstatningen størrelse. Ansvarsvedtaket blir alltid vurdert før utmålingsvedtaket

Prosessen starter med at skadelidte sender inn en skademelding til NPE. NPE innhenter relevante dokumenter i saksdelen, herunder journaldokumenter og uttalelse fra det behandlingsstedet som anføres å ha voldt pasientskaden. Saksforholdet utredes av jurist, og vurderes av en relevant spesialist på området. Ansvarsvedtak fastsettes, men kan påklages til PSN. Positive ansvarsvedtak utredes for utmåling og utmålingsvedtak kan påklages til PSN (typisk om erstatningens størrelse).

Pasientskadenemnda:

Pasientskadenemnda er et klageorgan for NPEs vedtak om ansvar og utmåling. Det er et uavhengig forvaltningsorgan med rullerende sammensetning. PSNs saker utredes av jurist (Helseklages sekretariatsfunksjon). Kan innhente ytterligere dokumentasjon og uttalelser fra relevant spesialist på området. PSN settes enten som tre-nemnd, fem-nemnd (sjelden) eller sak delegeres til nemndas sekretariat i Helseklage. Sekretariatet stiller alltid i nemndsmøter og gir en presentasjon, opplyser om uklarheter og til slutt fattes det vedtak.

Rettsaksavdelingen:

Skadelidte kan bringe inn saken for domstolene når endelig vedtak i PSN foreligger. Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i PSN er kommet frem til vedkommende, jf pasientskadeloven § 18. Helseklages rettsaksavdeling representerer PSN i retten.P1090273

Regelverket:

Sentrale regler omfatter informasjonsplikt, krav til journalføring og ansvarsregler:

  • Under informasjonsplikt finner vi Pasient og brukerrettighetsloven § 3-2: ”Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger”
  • Under journalføring finner vi Helsepersonelloven §§ 39, 40, Forskrift om pasientjournal § 8 og Pasient og brukerrettighetsloven 3-5, tredje ledd. Sistnevnte sier: ”Opplysning om den informasjonen som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal”
  • Under ansvarsregler finner vi Pasientskadeloven § 2 første og annet ledd, som omhandler svikt (ansvarsbestemmelse) samt § 2 tredje ledd. Disse går ut på tilfeller der det er svikt ved ytelsen av helsehjelp der ingen kan lastes. Viktig notis: ”Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt”.
    Tredje ledd omhandler om det er en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere.

Notiser etter utvalgte problemstillinger fra rettssaker:

  • Informasjonssvikt kan utløse erstatningsplikt.
    • Rom for skjønn for hva slags informasjon som skal gis i det enkelte tilfellet.
    • Pasienten må få informasjon som ikke utelater vesentlige risikomomenter.
  • Informert samtykke er viktig!
  • Journalen har stor betydning som bevis.

Referatet fortsetter etter bildene

P1090226P10902272P1090231

Norsk pasientskadeerstatning sin rolle i odontologisk virksomhet
P1090257(Av Anders Reinert)

NPE skal behandle erstatningskrav fra pasienter, bidra til pasientsikkerhet og informere om ordningen. Sakene omhandler personskade, som er fysisk eller psykisk skade, eller en blanding av disse, som har oppstått i behandlingssituasjonen.

Grunnleggende forutsetning for å få erstatning er pasientskade, årsakssammenheng, ansvarsgrunnlag, økonomisk tap (>10 000kr) og/eller varig medisinsk invaliditet.

Kun behandlinger utført i Norge → ingen rettigheter ved behandling i utlandet!

Litt statistikk:

Privat sektor dominerer saker (noen få fra offentlig sektor). Tannhelsesektoren står for 56 % av skademeldingene, men bare 32 % av utbetalingene. De flest saker omhandler:

  • Feil behandlingsteknikk/ metode.
  • Ufullstendig/ ikke igangsatt behandling/undersøkelse.
  • Ikke grunnlag for behandling.
  • Mangelfull journal.
  • Feilplassering av utstyr.
  • Dårlig informasjon til pasienter.

1/3 får medhold ved krav til erstatning, og 46 % av sakene mot tannleger får medhold.

Behandling som utløste klagen:

Tannkaries: 52% (oversett, ikke behandlet).

Kroneterapi: 58% (dårlig tilpasning).

Rotbehandling: 48%.

Tannekstraksjon 29%.

Saksbehandling:

Det er bare pasienten som kan klage, men innklagede helsepersonell får klagen til kommentering. Saken forelegges da enten internt rådgivende sakkyndig eller sendes ut for å få ekstern spesialistvurdering. Innklagede helsepersonell (og pasient) får kommentere sakkyndigvurderingen. Innklagede helsepersonell har ikke klagerett på vedtak.

P10902612

Sakkyndig leges/tannleges oppgave:

Forutsettes selv å vurdere habilitet. Det er deres ansvar å vurdere årsakssammenheng (mellom behandling og skade). Videre må de vurdere om helsehjelpen har vært i samsvar med alminnelig odontologisk/medisinsk praksis/gjeldende retningslinjer. De må også angi risiko for aktuelle type skade og gi rådgivning ved utmåling av erstatning.

Svikt ved helsehjelp, selv om ingen kan lastes:

Teknisk svikt, smitte/infeksjon, vaksinasjon og store uventede skader?

Prinsipper for medisinsk vurdering:

  • Sakkyndig med samme spesialitet.
  • Opplysninger som var kjent på behandlingstidspunktet.
  • Praksis/retningslinjen på behandlingstidspunktet.
  • Skal unngå kontroversielle faglige synspunkter.

”Mest sannsynlig” er mer enn 50 % sannsynlighet – og det er dette som kreves for medhold i en sak.

Punkt viktige ved journalføring:

  • Anamnese, diagnose, indikasjoner.
  • Informasjon, behandlingsalternativ.
  • Mulige komplikasjoner.
  • Oppfølging.

Hva om innklagede tannlege har ført en dårlig journal? → Dersom umulig å vurdere om behandlingen har vært i tråd med alminnelig god medisinsk praksis pga. dårlig journalføring går dette i disfavør tannlegen.

Dokumentasjon:

Opplysningene i journalen tillegges mye vekt. Mangelfull journal stryker pasientens versjon (journalforskift i helsepersonelloven). Uttalelser i ettertid fra tannlege og pas kan sprike mye. Høyesterettsdom på at journal inneholder tidsnære opplysninger og skal tillegges vesentlig vekt (en god journal: det som står skrevet, er det som har blitt gjort. Alt som ikke er skrevet har i prinsippet ikke blitt gjort).

Dårlig behandling fra kollega:

Vær forsiktig med å kritisere → man vet ikke hele historien. Kan være pasienten har bestemt minimumsbehandling, pasient som ikke møter osv. Overlat til NPE å vurdere om det er grunnlag for erstatning.

Konsekvenser av å ikke betale NPE:

Tannlegen må selv betale hele erstatningsbeløpet hvis pasient får medhold i en sak (NPE søker regress for hele beløpet). I ytterste konsekvens straff med bøter eller 3 måneders fengsel.

Økonomisk tap:

Skadeliddes økonomiske tap skal erstattes fullt ut. Man skal både rette opp skaden og dekke for tap av f.eks. reiser, tapt inntekt osv. Både påførte og fremtidige utgifter som følge av skaden, samt påført og fremtidig inntektstap skal dekkes.

Videre er de IKKE krav til pasient på at erstatning skal brukes på ny behandling.

P10903072

Referentene Marie Søreide Yndestad og Vilde Olsen Bakka

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s