Referat fra møte i BTF privat 15.02.18

Litteraturhuset, Bergen

Torsdag 15.02.18. kl. 19:00

Oppmøte: 31 personer

Referenter: Marie Søreide Yndestad og Vilde Olsen Bakka

P1090074

Mobbing og trakassering i arbeidsmiljø: Hvordan håndtere klager og varsler?

Foredragsholder: Professor Ståle Einarsen, UiB

Ståle Einarsen er forskningsgruppeleder ved Universitet i Bergen hvor han jobber med Arbeidsmiljø, Ledelse og Konflikt (FALK). I tillegg arbeider han med ulike virksomheter i forbindelse med utvikling av prosedyrer/policy, konflikthåndtering/faktaundersøkelser og lederopplæring/kursing. Videre jobber han på klinikk for mobbeofre ved Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

Foredrag:

Blir man utsatt for vold så vet kroppen at noe har skjedd, men blir man utsatt for mobbing handler det som oftest om ting som ikke skjer – og dette kan være vanskeligere for hjernen ”å oppfatte”. Det blir dermed vanskelig å finne ut hva som skjer, for hvordan kan hjernen vite at du skal være redd, når ingenting har skjedd?

Rotter som blir mobbet, legger mindre på seg og har lavere vekt enn rotter som ikke blir mobbet. Spørsmålet er: Hvordan fanger hjernen opp at man blir mobbet?

Noen kjennetegn på mobbing

P1090080

  • Negative handlinger:
    • Skjulte og åpne.
    • Arbeidsrelaterte og personrelaterte.
  • Gjentatte – systemiske.
  • Vedvarende – langvarige.
  • Makt-ubalanse: Opplevelse av underlegenhet.
  • Intensjon og motivasjon.
  • Subjektiv versus objektiv.
  • Påregnelighet.

Tannlegeyrket er et yrke i kjønnsmessig forandring – så i en overgangsfase som vi nå har i vente vil unge kvinner jobbe med eldre menn à kan være et høy-risiko-område.

Arbeidsmiljøloven beskytter deg ikke når du jobber, men beskytter deg når du er ansatt. På en måte gjelder da ikke denne loven om man er selvstendig næringsdrivende i et fellesskap. Tannlegesekretærer derimot er ansatt – men i en praksis med flere arbeidstakere vil ikke tannlegesekretærene nødvendigvis være ansatte ”hos alle”, så her har vi et høy-risiko-område for arbeidsmiljøloven når det kommer til mobbing og trakassering.

P1090083

Mobbing ligger tett opp mot skadeligheten av fysisk vold. Mobbing må være gjentatt, systematisk over lang tid og det skaper ubalanse.

Forskning før 80-tallet viste at ”største stressfaktor på jobb er dine egne kollegaer”. Dette ville ikke arbeidsgivere ut med – for de ville vise at det var arbeidsforholdene som var skadelige. Etter at mobbing ble et tema innen skolen, ble det tatt opp om dette også kunne være tilfelle i yrkeslivet.

Arbeidsmiljøloven hadde i 1977 bestemt hvor grensen skulle gå for hva arbeiderne måtte tåle og hva de ikke skulle tåle. De la inn begrepet ”uheldig psykisk belastning”.

2004-2006: Arbeidsmiljøloven ble revidert og vi fikk et forbud mot krenkelser av ansattes integritet og verdighet.

Nå står det: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker skal beholde sin integritet og bli ivaretatt.

#Metoo-kampanjen:

  • Minner oss på hvor grensen går – men denne grensen har egentlig gått samme sted hele veien.
  • #Metoo blir kritisert for å ”ta opp gamle saker”, men egentlig ikke, for grensene har alltid vært de samme.
  • #Metoo-kampanjen minner oss på det som er opplagt: ”når du er arbeidsgiver skal du overvåke denne grensen, og sørge for at arbeidstakerne alltid har det bra”.
  • #Metoo-kampanjen minner arbeidsgivere på at omsorgsplikten som foregår på jobb foregår på rett side.
  • Politiske partier får omsorgsplikt overfor medlemmene sine som man strengt tatt ikke har. Samfunnet har sagt klart i fra à det juridiske og det kulturelle begynner å møtes.

De siste 20 årene har vi vært opptatt av at man skal tenke ”hvor fantastisk det er jobbe” Vi har vært opptatt av gode ledere og at jobb er viktig – kultur har ”kalibrert” seg.

De fleste mobbe- og trakasseringssaker handler om spørsmålet: ”Er ansatt A utsatt for mobbing og trakassering? Eller er ansatt A utsatt for ledelse?”

  • Man må tåle ledelse, men ikke trakassering.
  • Det å bli utsatt for ledelse kan være ubehagelig og lite kjekt fordi noen andre da bestemmer hva du skal gjøre, når det skal gjøres og med hvem det skal gjøres osv.
  • Anonyme varslinger skal man være forsiktige med, for varslingssystemet kan bli misbrukt, eller det kan bli gjort i god tro og likevel være feil.
  • Ting varierer og man kan aldri garantere for at folk ikke misbruker systemet (dikter opp, bruker sterke ord).
  • Kulturen forandrer seg også.
  • I 2005 ble det undersøkt forekomst av mobbing i arbeidslivet. Fra 90-tallet og frem til 2005 hadde mobbing i arbeidslivet halvert seg.
  • Det har vært jobbet med et praktisk prosjekt: ”Gi offeret en stemme”.

Tiden vi går inn i med flere arbeidstakere fra andre kulturer: Hvordan er grensen for disse kulturene? Hvordan kommuniserer man grensen til fremmedkulturelle?

  • Grensene hos andre kulturer kan være ulik sammenlignet med grensene vi forholder oss til her i Norge.
  • Dette kan bla. kan gå ut på at andre kulturer tolererer mer og/eller mindre i forhold til nordmenn.
  • Her må man kalibreres og snakke sammen hele tiden.

I nordmenns ”hode” tenker man ofte at ytring om ”mobbing og trakassering” er det samme som sutring. Dette stammer fra langt tilbake i tid, og kan henge igjen den dag i dag da personer ikke ønsker å uttale seg om hendelser fordi det kan oppfattes som sutring. En politiker har uttalt seg: ”Di mindre jeg vet, di bedre er det” – dette er ikke greit. Alarmen bør gå, og man bør ikke prøve å unngå vissheten om at alarmen ringer.

Om man har opplevelser innenfor mobbing og trakassering, så vet man at det har stor sammenheng med psykisk helse, somatisk helse osv. Individer har ulike opplevelser av like situasjoner.

Noen ”juridiske” saksbehandlingsprinsipp:

  • Habilitet – gyldig regel (skiller demokrati og rettssystem mot tyranni)
    • Man skal ikke håndtere sin egen sak – det er et brudd på habilitet
  • Saksgang
    • Undersøkelse av fakta som leder mot konklusjon
  • Dokumentasjon
  • Kontradiksjon
    • Rettssikkerhetprinsippet
      • Den som blir anklaget for noe, har rett til å komme med sine anførsler, og til å få imøtegå det motparter eller andre har anført i sakens anledning.
      • Virksomheter kan ikke legge opp til anonym varsling
        • Man kan ikke vite om det er sutring/syting
        • Falsk anklage
        • Om det er sant eller ikke
      • –> dette vil også stride imot kontradiksjon – for man kan ikke imøtegå en anonym part.

P1090098

 

Neste møte: Torsdag 24. Mai.

TEMA: Norsk Pasientskade Erstatning (NPE).
Foredragsholdere: Anders Reinert og Tor Andreas Teige.